Bør barn få kjæledyr?

Det er ikke mange barn som i perioder ikke maser på sine foreldre i håp om å få et kjæledyr i hus. Forståelig nok er det mange barn som ønsker et kjæledyr, da de stort sett bare ser et av elementene med å ha dyr, nemlig kos og lek. Som barn er det umulig å begripe hvor mye arbeid og ansvar det innebærer å holde kjæledyr, men betyr det at de ikke burde ha kjæledyr? Vel, det er et spørsmål de lærde strides om.

Fordeler med å gi barn kjæledyr

Et kjæledyr kan gi et barn enormt mye, man lærer både ansvar, medfølelse og rutiner. Alle gode egenskaper man aldri kan lære for tidlig. I tillegg kan et kjæledyr gi et barn mye glede i form av lek og moro. En hund spesielt, kan fort utvikle et meget nært forhold til barnet som kan vare i mange år og en hund vil alltid passe på sin eier og beskytte dem mot farer. Enkelte dyr kan også hjelpe barnet med konsentrasjon og fokus. Er det en hund barnet ønsker, er det dog å anbefale at man som ansvarlig foreldre, enten hjelper barnet trene hunden, eller melder dem begge på et dressurkurs. En veloppdragen hund vil tilføre barnet langt mer glede enn en hund som bare gjør nøyaktig som den selv vil.

Ulemper med å gi barn kjæledyr

Kjæledyr er mye arbeid og barn er jo ikke akkurat kjent for sin evne til å holde fokus på en og samme ting over lengre perioder. Dermed kan man raskt ende opp med at man har et kjæledyr barnet ikke tar ansvar for, og hvem faller det da på? Som voksne er det til slutt foreldrenes ansvar om barnet ikke er sitt ansvar bevisst og det er ikke alltid like lett å få omplassert et dyr.

Hvilket dyr bør man starte med?

Om man har et barn som ikke gir seg og absolutt vil ha et kjæledyr, kan det være lurt å starte med et enkelt dyr som ikke krever for mye stell og oppmerksomhet, men samtidig kan gi barnet mye glede. På denne måten kan barnet få en innføring i hva det faktisk betyr å ha et kjæledyr og nøyaktig hvor mye arbeid det innebærer. Et passende dyr å starte med kan være en kanarifugl eller hamster. Begge dyrene oppholder seg gledelig i sitt eget bur. De krever ikke mye stell, men nok til at barnet forstår hvor mye arbeid det innebærer å ha dyr. Begge dyrene byr også på mye kos og en kanarifugl kan læres opp til en rekke triks. Kostnadene med å gå til anskaffelse av disse dyrene og det utstyr man trenger er også meget overkommelig. Skulle det vise seg at barnet ikke var klar for ansvaret, er det også langt enklere å omplassere et lite dyr som krever lite stell. På samme side er begge dyrene enkle å ha i hus om barnet viser seg ansvaret verdig og man bestemmer at man skal anskaffe seg et dyr som krever langt mer.

Hva må man tenke over?

Viktigst av alt er at man som voksne ansvarlige mennesker, innser det faktum at det er store muligheter for at man selv må ta ansvar for dyret og dets stell. Et barn kan som sagt ha endeløst med glede av et kjæledyr og dyret kan hjelpe barnet utvikle mange egenskaper. Men å tro at barnet skal takle hele ansvaret på egenhånd er å tro på julenissen. Man skal heller ikke glemme at et barn må få lov til å være et barn, selv om det er et kjæledyr i hus. Om man som foreldre overlater alt til barnet selv, kan dyret i barnets øyne fort bli til en byrde og det er ingen tjent med.